Bokmålsordboka
slynge 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å slynge | slynger | slynga | har slynga | slyng! |
| slynget | har slynget | |||
| slyngte | har slyngt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| slynga + noun | slynga + noun | den/det slynga + noun | slynga + noun | slyngende |
| slynget + noun | slynget + noun | den/det slyngede + noun | slyngede + noun | |
| den/det slyngete + noun | slyngete + noun | |||
| slyngt + noun | slyngt + noun | den/det slyngte + noun | slyngte + noun | |
Etymology
norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1Senses and Example Sentences
Example
- elva slynget seg gjennom dalen;
- villvinen slynget seg oppover veggen;
- slynge armene rundt en
Example
- den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen – 1. Sam 17,49;
- slynge honning – ta ut honning med honningslynge;
- slynge ut en anklage