Bokmålsordboka
skrukke 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å skrukke | skrukker | skrukka | har skrukka | skrukk! |
skrukket | har skrukket | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
skrukka + noun | skrukka + noun | den/det skrukka + noun | skrukka + noun | skrukkende |
skrukket + noun | skrukket + noun | den/det skrukkede + noun | skrukkede + noun | |
den/det skrukkete + noun | skrukkete + noun |
Senses and Example Sentences
lage skrukker på;
Example
- skrukke pannen;
- hun har skrukket til klærne