Bokmålsordboka
skrote
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skrote | skroter | skrota | har skrota | skrot! |
| skrotet | har skrotet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skrota + noun | skrota + noun | den/det skrota + noun | skrota + noun | skrotende |
| skrotet + noun | skrotet + noun | den/det skrotede + noun | skrotede + noun | |
| den/det skrotete + noun | skrotete + noun | |||
Etymology
fra svenskSenses and Example Sentences
- lage om til skrot;hogge opp
Example
- skrote en bil
- slutte å la gjelde
Example
- skrote satsingen;
- staten skroter refusjonsordningen