Bokmålsordboka
skravle 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skravle | skravler | skravla | har skravla | skravl!skravle! |
| skravlet | har skravlet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skravla + noun | skravla + noun | den/det skravla + noun | skravla + noun | skravlende |
| skravlet + noun | skravlet + noun | den/det skravlede + noun | skravlede + noun | |
| den/det skravlete + noun | skravlete + noun | |||
Etymology
jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’Senses and Example Sentences
snakke mye, la munnen gå
Example
- skravle om løst og fast