Bokmålsordboka
berede
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å berede | bereder | beredte | har beredt | bered! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| beredt + noun | beredt + noun | den/det beredte + noun | beredte + noun | beredende |
Pronunciation
bereˊdeEtymology
fra tysk; av lavtysk opprinnelig, ‘gjøre rede’Senses and Example Sentences
Set phrases
- berede seggjøre seg klar;
forberede seg- han beredte seg på å reise;
- berede seg på å dø