Bokmålsordboka
skanse
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en skanse | skansen | skanser | skansene |
Etymology
gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’Senses and Example Sentences
- om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
- bakerste del av øverste dekk på større fartøy;
Set phrases
- bli drevet/presset/jaget fra skanse til skansestadig måtte gi seg;
vike tilbake - den siste på skansenden siste som gir seg
- holde skansenbeholde en posisjon
- partiet holder skansen