Bokmålsordboka
skanse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en skanse | skansen | skanser | skansene |
Etymology
gjennom lavtysk; fra italiensk av scanso ‘vern’Senses and Example Sentences
- befestning som består av jordvoll og skyttergrav
Example
- være den siste på skansen – den siste som gir seg
- bakerste del av øverste dekk på større fartøy, akterdekk
Example
- høyt på skansen i morgnen står Erling Skjalgsson fra Sole – B. Bjørnson
Set phrases
- bli drevet fra skanse til skansestadig måtte gi seg, vike tilbake
- erobre en skanseogså: ha framgang, vinne terreng