Bokmålsordboka
skamme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skamme | skammer | skamma | har skamma | skam! |
| skammet | har skammet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skamma + noun | skamma + noun | den/det skamma + noun | skamma + noun | skammende |
| skammet + noun | skammet + noun | den/det skammede + noun | skammede + noun | |
| den/det skammete + noun | skammete + noun | |||
Etymology
norrønt skamma ‘skjemme, vanære’Set phrases
- skamme segføle skam;
bli skamfull;
skjemmes- han skammer seg over kroppen sin;
- du skulle skamme deg