Bokmålsordboka
skamfere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skamfere | skamferer | skamferte | har skamfert | skamfer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skamfert + noun | skamfert + noun | den/det skamferte + noun | skamferte + noun | skamferende |
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
skade stygt, forderve
Example
- falle ned og skamfere seg