Bokmålsordboka
bende
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bende | bender | bendte | har bendt | bend! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bendt + noun | bendt + noun | den/det bendte + noun | bendte + noun | bendende |
Etymology
norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’Senses and Example Sentences
- bøye i bue, i spenn
Example
- bende en stang;
- bende en stokk
- presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
Example
- bryte og bende med spettet
- om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse);gå tvert
Example
- det bender imot
Set phrases
- bende seilfeste seilene til rærne med bendsel