Bokmålsordboka
sjonglere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sjonglere | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
sjonglert + noun | sjonglert + noun | den/det sjonglerte + noun | sjonglerte + noun | sjonglerende |
Etymology
gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’Senses and Example Sentences
- gjøre kunststykker ved å holde flere gjenstander i lufta på én gang
Example
- sjonglere med fakler
- i overført betydning: behandle på en fri (og uforsvarlig) måte;
Example
- sjonglere med tallene i et regnskap