Bokmålsordboka
sjofel
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| sjofel | sjofelt | sjofle | sjofle |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| sjoflere | sjoflest | sjofleste |
Etymology
gjennom tysk; fra hebraisk sjafal ‘lav’Senses and Example Sentences
simpel, tarvelig, ufin
Example
- en sjofel fyr;
- det er sjofelt å sladre