Bokmålsordboka
singularis, singular
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en singular | singularen | singularer | singularene |
| en singularis | singularisen | singulariser | singularisene |
Etymology
latinSenses and Example Sentences
i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
entall;
forkorting sg. eller sing.;
motsatt pluralis