Bokmålsordboka
beklage
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å beklage | beklager | beklaga | har beklaga | beklag! |
beklagde | har beklagd | |||
beklaget | har beklaget | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
beklaga + noun | beklaga + noun | den/det beklaga + noun | beklaga + noun | beklagende |
beklagd + noun | beklagd + noun | den/det beklagde + noun | beklagde + noun | |
beklaget + noun | beklaget + noun | den/det beklagede + noun | beklagede + noun | |
den/det beklagete + noun | beklagete + noun |
Pronunciation
beklaˊgeEtymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
uttale at en er lei for;
be om unnskyldning for
Example
- jeg beklager det som har skjedd;
- det er bare å beklage at vi ikke oppfyller det vi har lovet;
- beklager, vi er utsolgt
Set phrases
- beklage seg overuttrykke sin misnøye med
- beklage seg over utviklingen;
- du har ingenting å beklage deg over
- beklage segklage sin nød
- jeg beklager meg ikke;
- foreldrene beklaget seg til rektor