Bokmålsordboka
sentrifugere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å sentrifugere | sentrifugerer | sentrifugerte | har sentrifugert | sentrifuger! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
sentrifugert + noun | sentrifugert + noun | den/det sentrifugerte + noun | sentrifugerte + noun | sentrifugerende |
Senses and Example Sentences
- skille fra hverandre ved hjelp av sentrifuge (1)
- behandle i sentrifuge (2)
Example
- sentrifugere tøyet etter vask