Bokmålsordboka
selvstendig, sjølstendig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| selvstendig | selvstendig | selvstendige | selvstendige |
| sjølstendig | sjølstendig | sjølstendige | sjølstendige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| selvstendigere | selvstendigst | selvstendigste |
| sjølstendigere | sjølstendigst | sjølstendigste |
Pronunciation
også -stenˊdigEtymology
etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’Senses and Example Sentences
- som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
Example
- en selvstendig stat, institusjon;
- tenke selvstendig;
- en selvstendig natur, opptreden, oppfatning;
- en selvstendig løsning av et problem
Example
- stå fram som en selvstendig forfatter
- som driver på egen hånd, for egen regning
Example
- en selvstendig næringsdrivende, håndverker