Bokmålsordboka
selvstendig, sjølstendig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| selvstendig | selvstendig | selvstendige | selvstendige |
| sjølstendig | sjølstendig | sjølstendige | sjølstendige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| selvstendigere | selvstendigst | selvstendigste |
| sjølstendigere | sjølstendigst | sjølstendigste |
Etymology
etter tysk selbständig, opprinnelig ‘som står, består for seg selv’Senses and Example Sentences
- som tenker og handler uten å rette seg etter andre;som selv bestemmer;fri, uavhengig, ubundet
Example
- en selvstendig stat;
- jeg er blitt en mer selvstendig person
- brukt som adverb:
- tenke selvstendig
Example
- han stod fram som en selvstendig forfatter;
- de har knapt tenkt en selvstendig tanke
- som driver på egen hånd eller for egen regning
Example
- hun er selvstendig næringsdrivende