Bokmålsordboka
selvbeherskelse, sjølbeherskelse
noun masculine
selvbehersking, sjølbehersking
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en selvbeherskelse | selvbeherskelsen | selvbeherskelser | selvbeherskelsene |
| en selvbehersking | selvbeherskingen | selvbeherskinger | selvbeherskingene | |
| en sjølbeherskelse | sjølbeherskelsen | sjølbeherskelser | sjølbeherskelsene | |
| en sjølbehersking | sjølbeherskingen | sjølbeherskinger | sjølbeherskingene | |
| feminine | ei/en selvbehersking | selvbeherskinga | selvbeherskinger | selvbeherskingene |
| ei/en sjølbehersking | sjølbeherskinga | sjølbeherskinger | sjølbeherskingene | |
Senses and Example Sentences
det å ikke la sine følelser og lyster løpe av med seg, nøkternhet, måtehold
Example
- vise en imponerende selvbeherskelse