Bokmålsordboka
segne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å segne | segner | segna | har segna | segn! |
| segnet | har segnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| segna + noun | segna + noun | den/det segna + noun | segna + noun | segnende |
| segnet + noun | segnet + noun | den/det segnede + noun | segnede + noun | |
| den/det segnete + noun | segnete + noun | |||
Etymology
norrønt signa, av siga ‘sige’Senses and Example Sentences
sige sammen;
falle
Example
- segne om av utmattelse;
- stolen segnet da jeg satte meg i den