Bokmålsordboka
begynne
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å begynne | begynner | begynte | har begynt | begynn! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
begynt + noun | begynt + noun | den/det begynte + noun | begynte + noun | begynnende |
Pronunciation
bejynˊneEtymology
av lavtysk beginnenSenses and Example Sentences
- gå i gang med;ta til med;sette i gang
Example
- begynne å gråte;
- begynne på nytt;
- hvem vil begynne å lese?
- begynner du med det tullet nå igjen;
- begynne møtet med å synge en sang;
- begynne et nytt og bedre liv;
- han begynte som gatesanger
- gå først i gang
Example
- det var han som begynte;
- hvem skal begynne?
- ta til;bli satt i gang
Example
- møtet begynner kl. 13;
- skoleåret begynner i august
- brukt med upersonlig subjekt
- det begynner å regne;
- det begynte å bli mørkt
- vise de første tegnene til;være i ferd med
Example
- han begynner å bli gammel;
- bilen har begynt å ruste;
- problemene begynte å melde seg
- ha sitt startpunkt
Example
- løypa begynner ved parkeringsplassen;
- naturreservatet begynner der veien ender
Set phrases
- begynne for seg selvetablere sin egen næringsvirksomhet
- hun sa opp jobben og begynte for seg selv
- til å begynne medi begynnelsen;
i førstningen- til å begynne med gikk alt bra;
- til å begynne med trodde de det var en spøk