Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å begynne	begynner	begynte	har begynt	begynn!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
begynt + noun	begynt + noun	den/det begynte + noun	begynte + noun	begynnende

bejynˊne

av lavtysk beginnen

gå i gang med;
ta til med;
sette i gang
Example
- begynne å gråte;
- begynne på nytt;
- hvem vil begynne å lese?
- begynner du med det tullet nå igjen;
- begynne møtet med å synge en sang;
- begynne et nytt og bedre liv;
- han begynte som gatesanger
gå først i gang
Example
- det var han som begynte;
- hvem skal begynne?
ta til;
bli satt i gang
Example
- møtet begynner kl. 13;
- skoleåret begynner i august
- brukt med upersonlig subjekt
  det begynner å regne;
  det begynte å bli mørkt
vise de første tegnene til;
være i ferd med
Example
- han begynner å bli gammel;
- bilen har begynt å ruste;
- problemene begynte å melde seg
ha sitt startpunkt
Example
- løypa begynner ved parkeringsplassen;
- naturreservatet begynner der veien ender

begynne for seg selv
etablere sin egen næringsvirksomhet
hun sa opp jobben og begynte for seg selv
til å begynne med
i begynnelsen;
i førstningen
til å begynne med gikk alt bra;
til å begynne med trodde de det var en spøk