Bokmålsordboka
begi
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å begi | begir | begabegav | har begitt | begi! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
begitt + noun | begitt + noun | den/det begitte + noun | begitte + noun | begiende |
Pronunciation
bejiˊEtymology
fra lavtyskSet phrases
- begi seg
- dra av sted;
reise- begi seg i vei;
- begi seg ut på en reise;
- begi seg inn i det ukjente
- i overført betydning: våge seg på;
gi seg i kast med- aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
- hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner