Article view

Bokmålsordboka

begeistre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å begeistre	begeistrer	begeistra	har begeistra	begeistr!begeistre!
		begeistret	har begeistret
		begeistret	har begeistret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
begeistra + noun	begeistra + noun	den/det begeistra + noun	begeistra + noun	begeistrende
begeistret + noun	begeistret + noun	den/det begeistrede + noun	begeistrede + noun
begeistret + noun	begeistret + noun	den/det begeistrete + noun	begeistrete + noun

Pronunciation

begæiˊstre

Etymology

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Senses and Example Sentences

gjøre oppglødd;

fylle med beundring og glede

Example

ha evne til å begeistre tilhørerne sine