Bokmålsordboka
beføle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å beføle | beføler | befølte | har befølt | beføl! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| befølt + noun | befølt + noun | den/det befølte + noun | befølte + noun | befølende |
Pronunciation
beføˊleEtymology
fra tysk; jamfør føleSenses and Example Sentences
ta på, fingre på;
berøre på en seksuelt krenkende måte
Example
- beføle hverandre;
- beføle den unge gutten;
- være tiltalt for å ha befølt brystene til tre kvinner