Bokmålsordboka
rygg
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en rygg | ryggen | rygger | ryggene |
Etymology
norrønt hryggrSenses and Example Sentences
- bakre del av overkroppen
Example
- rette ryggen;
- være bred over ryggen;
- falle en i ryggen – angripe bakfra;
- bak ens rygg – i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
- øverste del av dyrekropp
Example
- sitte på ryggen av en hest;
- katten skyter rygg
- (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
- del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
- bakerste del av bok
Example
- boka har hjørner og rygg av skinn
- del av klær som dekker ryggen
Example
- jakka hadde hull i ryggen
Set phrases
- ha i ryggenkunne stole på (noen) til hjelp og støtte
- ha ryggen frivære sikret retrettmulighet
- ha sterk ryggtåle mye
- legge ryggen tilhjelpe til
- med ryggen mot veggenvære drevet tilbake til siste skanse
- ta på ryggenta på seg noe tungt, vanskelig
- vende en ryggenavvise, svikte