Bokmålsordboka
rubin
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en rubin | rubinen | rubiner | rubinene |
Etymology
fra middelalderlatin; av latin rubeus ‘rød’Senses and Example Sentences
rød edelstein
Example
- en ring med to rubiner