Article view

Bokmålsordboka

befolke

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å befolke	befolker	befolka	har befolka	befolk!
		befolket	har befolket
		befolket	har befolket

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
befolka + noun	befolka + noun	den/det befolka + noun	befolka + noun	befolkende
befolket + noun	befolket + noun	den/det befolkede + noun	befolkede + noun
befolket + noun	befolket + noun	den/det befolkete + noun	befolkete + noun

Pronunciation

befålˊke

Etymology

fra tysk

Senses and Example Sentences

slå seg ned i og bebo;

fylle med folk

Example

Island ble befolket av nordmenn;
byen er befolket av mennesker fra mange land

brukt som adjektiv: bebodd
- tett befolkede områder;
- et tynt befolket land