Bokmålsordboka
bedåre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bedåre | bedårer | bedåra | har bedåra | bedår! |
| bedåret | har bedåret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bedåra + noun | bedåra + noun | den/det bedåra + noun | bedåra + noun | bedårende |
| bedåret + noun | bedåret + noun | den/det bedårede + noun | bedårede + noun | |
| den/det bedårete + noun | bedårete + noun | |||
Pronunciation
bedåˊreEtymology
fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’Senses and Example Sentences
sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Example
- hun bedårer alle hun møter;
- la seg bedåre;
- et blikk som bedårer