Article view

Bokmålsordboka

riktig

adjective
Inflection table for this adjective
singularplural
masculine /
feminine
neuterdefinite form
riktigriktigriktigeriktige
Inflection table for this adjective (comparative, superlative)
degrees of comparison
comparativesuperlative
indefinite form
superlative
definite form
riktigereriktigstriktigste

Etymology

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Senses and Example Sentences

  1. Example
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Example
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Example
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner