Bokmålsordboka
ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et ribb-bein | ribb-beinet | ribb-bein | ribb-beinaribb-beinene |
| et ribb-ben | ribb-benet | ribb-ben | ribb-benaribb-benene |
| et ribbein | ribbeinet | ribbein | ribbeinaribbeinene |
| et ribben | ribbenet | ribben | ribbenaribbenene |
Etymology
av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbeinSenses and Example Sentences
bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;
Example
- være så mager at en kan telle ribbeina;
- knekke et ribbein