Bokmålsordboka
rettskaffen
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| rettskaffen | rettskaffent | rettskafne | rettskafne |
Etymology
etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’Senses and Example Sentences
som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Example
- en rettskaffen mann