Bokmålsordboka
rett 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en rett | retten | retter | rettene |
Etymology
norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtyskSenses and Example Sentences
(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Example
- servere en smakfull rett;
- tre retters middag
- som etterledd i ord som
- hovedrett
- kjøttrett
- tallerkenrett
- varmrett
Set phrases
- dagens rettrett som et spisested lager mye av en viss dag