Bokmålsordboka
restere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å restere | resterer | resterte | har restert | rester! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
restert + noun | restert + noun | den/det resterte + noun | resterte + noun | resterende |
Etymology
fra latinSenses and Example Sentences
være igjen, stå til rest;
jamfør resterende