Bokmålsordboka
respekt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en respekt | respekten | respekter | respektene |
Etymology
fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’Senses and Example Sentences
aktelse, ærbødighet, lydighet
Example
- ha stor respekt for en;
- sette seg i respekt
Set phrases
- med respekt å meldeom jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
sant å si- han var, med respekt å melde, temmelig beruset