Bokmålsordboka
resonnere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å resonnere | resonnerer | resonnerte | har resonnert | resonner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| resonnert + noun | resonnert + noun | den/det resonnerte + noun | resonnerte + noun | resonnerende |
Etymology
gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’Senses and Example Sentences
tenke over, overveie
Example
- resonnere seg fram til noe
- brukt som adjektiv:
- en resonnerende og nyansert retorikk