Bokmålsordboka
renke
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en renke | renken | renker | renkene |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
mest i flertall: ondsinnet knep;
lureri, intrige
Set phrases
- smi/spinne renkerlage intriger;
bruke (ondsinnede) list og knep