Bokmålsordboka
reim, rem 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en reim | reimen | reimer | reimene |
| en rem | remmen | remmer | remmene | |
| feminine | ei/en reim | reima | reimer | reimene |
| ei/en rem | remma | remmer | remmene | |
Etymology
norrønt reimSenses and Example Sentences
- strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
Example
- bære noe i en reim
- endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft
Example
- drivreim, viftereim
Set phrases
- ha en reim av hudenha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
- kjøre det reimer og tøy kan holdeså fort redskapen kan tåle
- skjære brede reimer av ryggenla (noen) betale dyrt