Bokmålsordboka
reim, rem 1
noun feminine or masculine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en reim | reimen | reimer | reimene | 
| en rem | remmen | remmer | remmene | |
| feminine | ei/en reim | reima | reimer | reimene | 
| ei/en rem | remma | remmer | remmene | |
Etymology
norrønt reimSenses and Example Sentences
- strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
Example
- bære noe i en reim
 
- som etterledd i ord som
 - beltereim
 - klokkereim
 - skoreim
 
 
Set phrases
- ha en reim av hudenha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
 - kjøre det reimer og tøy kan holdegjøre noe så fort redskapen kan tåle
 - skjære brede reimer av ryggenstraffe noen;
la noen betale dyrt