Bokmålsordboka
regent
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en regent | regenten | regenter | regentene |
Etymology
fra latin; av regere ‘styre’Senses and Example Sentences
statsoverhode i et monarki, ofte brukt om en tronarving eller fyrste som styrer midlertidig for en konge
- som etterledd i ord som
- prinsregent
- kronprinsregent