Bokmålsordboka
redelig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| redelig | redelig | redelige | redelige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| redeligere | redeligst | redeligste |
Etymology
jamfør norrønt reiðuligrSenses and Example Sentences
ærlig, hederlig
Example
- en redelig kar;
- ha redelige hensikter;
- være ærlig og redelig