Bokmålsordboka
realitet
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en realitet | realiteten | realiteter | realitetene |
Etymology
fra latin; av real (3Senses and Example Sentences
kjensgjerning, virkelighet
Example
- holde seg til realitetene;
- ikke tankespinn, men realiteter;
- en fantasi som kan bli en realitet;
- dette er en realitet vi må forholde oss til
Set phrases
- i realiteteni virkeligheten;
egentlig- forslaget ble i realiteten forkastet