Bokmålsordboka
ratifisere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ratifisere | ratifiserer | ratifiserte | har ratifisert | ratifiser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ratifisert + noun | ratifisert + noun | den/det ratifiserte + noun | ratifiserte + noun | ratifiserende |
Etymology
fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’Senses and Example Sentences
om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale