Bokmålsordboka
rastløs, rastlaus
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| rastlaus | rastlaust | rastlause | rastlause |
| rastløs | rastløst | rastløse | rastløse |
Etymology
av rast (3Senses and Example Sentences
hvileløs, urolig
Example
- føle seg rastløs;
- en rastløs mann
- brukt som adverb:
- vandre rastløst omkring