Bokmålsordboka
ransake
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ransake | ransaker | ransaka | har ransaka | ransak! |
| ransaket | har ransaket | |||
| ransakte | har ransakt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ransaka + noun | ransaka + noun | den/det ransaka + noun | ransaka + noun | ransakende |
| ransaket + noun | ransaket + noun | den/det ransakede + noun | ransakede + noun | |
| den/det ransakete + noun | ransakete + noun | |||
| ransakt + noun | ransakt + noun | den/det ransakte + noun | ransakte + noun | |
Etymology
norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’Senses and Example Sentences
- lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;jamfør kroppsvisitere
Example
- ransake et hus;
- han ble stoppet på gata og ransaket
- i overført betydning: granske nøye
Example
- ransake sin samvittighet