Bokmålsordboka
rang 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en rang | rangen | ranger | rangene |
Etymology
av fransk ‘rekke, plass’Senses and Example Sentences
- plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;militær grad
Example
- en offiser med majors rang;
- gjestene ble plassert etter rang
- plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;status, verdi
Example
- ha rang blant de fremste
Set phrases
- av rangblant de aller beste i sitt slag
- en folketaler av rang;
- en opplevelse av rang
- gjøre noen rangen stridigkonkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere- ingen kan gjøre henne rangen stridig
- ha rangenha fortrinnsrett
- bussene har rangen