Bokmålsordboka
pålegge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å pålegge | pålegger | påla | har pålagt | pålegg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| pålagt + noun | pålagt + noun | den/det pålagte + noun | pålagte + noun | påleggende |
Senses and Example Sentences
- idømme
Example
- pålegge straff
- befale, påby
Example
- han ble pålagt å gjøre det
- brukt som adjektiv:
- en pålagt oppgave
- forhøye
Example
- husleien ble pålagt