Bokmålsordboka
prute
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å prute | pruter | pruta | har pruta | prut! |
| prutet | har prutet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| pruta + noun | pruta + noun | den/det pruta + noun | pruta + noun | prutende |
| prutet + noun | prutet + noun | den/det prutede + noun | prutede + noun | |
| den/det prutete + noun | prutete + noun | |||
Etymology
jamfør lavtysk proten ‘sludre’Senses and Example Sentences
prøve å oppnå prisavslag;
Example
- prute på prisen;
- vi fikk prutet ned leiligheten en del