Bokmålsordboka
proprietær 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en proprietær | proprietæren | proprietærer | proprietærene |
Etymology
gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’Senses and Example Sentences
om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;