Bokmålsordboka
prestisje
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en prestisje | prestisjen | prestisjer | prestisjene |
Etymology
gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’Senses and Example Sentences
sterk stilling i folks omdømme;
anseelse, innflytelse
Example
- tape prestisje;
- en jobb med lav prestisje;
- det er gått prestisje i saken