Bokmålsordboka
plugg
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en plugg | pluggen | plugger | pluggene |
Etymology
fra lavtysk ‘tapp’Senses and Example Sentences
- nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
- som etterledd i ord som
- bananplugg
- ekspansjonsplugg
- teltplugg
- tettvokst person (særlig gutt eller mann)
Example
- gutten var en kraftig plugg
Set phrases
- tenne på alle pluggenebli eitrende sint