Bokmålsordboka
planke 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en planke | planken | planker | plankene |
Etymology
norrønt planka; fra latinSenses and Example Sentences
- langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
Example
- gulvet var laget av solide planker
- i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;jamfør redningsplanke
Example
- den andre oppgaven var planken
Set phrases
- få planketreffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg