Bokmålsordboka
plage 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en plage | plagen | plager | plagene |
| feminine | ei/en plage | plaga | ||
Etymology
norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’Senses and Example Sentences
noe eller noen som er årsak til lidelse
Example
- gikta var hans store plage;
- hun er en plage for sine omgivelser
- som etterledd i ord som
- landeplage
- støyplage
Set phrases
- død og plagebrukt for å uttrykke ergelse