Bokmålsordboka
patruljere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å patruljere | patruljerer | patruljerte | har patruljert | patruljer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| patruljert + noun | patruljert + noun | den/det patruljerte + noun | patruljerte + noun | patruljerende |
Etymology
av fransk patrouiller, opprinnelig ‘traske i søle’Senses and Example Sentences
være ute for å overvåke, rekognosere eller holde vakt;
jamfør patruljetjeneste
Example
- politiet patruljerte regelmessig i gatene;
- militære kjøretøyer patruljerte langs grensen