Bokmålsordboka
park
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en park | parken | parker | parkene |
Etymology
fra fransk; av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’Senses and Example Sentences
- større grøntområde med beplantning;stort hageanlegg
Example
- byen har mange fine parker
- som etterledd i ord som
- bypark
- område med attraksjoner
- som etterledd i ord som
- dyrepark
- skulpturpark
- område der det blir produsert noe eller foregår en bestemt aktivitet
- som etterledd i ord som
- industripark
- solpark
- særlig i sammensetninger: stort (fredet) naturområde
- som etterledd i ord som
- nasjonalpark
- naturpark
- særlig i sammensetninger: samling av maskiner eller materiell
- som etterledd i ord som
- bilpark
- maskinpark